Siden sist!

Over 4 måneder siden sist jeg blogget og å dvele ved årsakene er fullstendig meningsløst. De er mange og innviklede, akkurat som ugresset i hagen vår. Nei, egentlig handler det om en porsjon latskap og en porsjon tidsklemme som det heter på pent.

Det viktigste som har skjedd siden sist er at min favorittplante blant alle er blitt min, jeg har klart å få tak i Gullknappen, ranunculus acris fl.pl. og to stykk eksemplarer har fått sin perfekte plass i min hage. Der står de nå, visne og fæle i barfrosten. For første gang har jeg vært takknemlig for naboens enorme bjørk som hver høst slipper alt løvet sitt i vår hage (og takrenner) for løvet har blitt fint dekke for min dyrebare skatt og en del andre skatter. Gullknappen er H8 så den skulle vel klare seg bra, men jeg har en stakkar Virginiavandrer, Tradescantia virginiana, som bare er H4-5 som kun har overvintret ute en vinter med mye snø. Dette er ildprøven, tåler den barfrost? Det som kanskje er dumt er at begge eksemplarene mine står ute, bare for at jeg skulle tøffe meg litt, og nå er bakken så hard at jeg har ikke får angret meg og gravd opp en som kan få overvintre i kjelleren. Dør de så dør de. Da får jeg trygle for min mor og be om et nytt eksemplar, for hun, til tross for at hun omtrent bor i Syden, overvintrer sine inne i stua.

Men nå er det vinter og hagen ligger i dvale. Hagebladene mine kommer frem, gamle som nye, og jeg er atter i gang med å planlegge hva som skal gjøre til neste år og hva som skal plantes. I løpet av sommeren har jeg utviklet et lite nettverk av andre hagegale som jeg har byttet planter med og planen er å bytte mer. Det er en fin måte å få vinteren til å gå, å finne ut hva vi har som vi kan bytte oss i mellom. Det siste nummeret av Hagen for Alle har inspirert meg mer en noensinne, den engelske cottage-hagen er definitivt min stil og etter å ha sett reportasjen er jeg bare enda mer overbevist. Jeg liker ikke sirlig og jeg vet jeg aldri kommer til å få bukt med alt ugresset så å plante tett i tett har jeg erfart er det aller beste. Det kommer jeg til å fortsette med. Dessuten liker jeg å være utradisjonell, i fjor hadde vi en og annen potet i blomsterrabattene og det var flott samtidig som det hadde en slags nytteverdi om enn ikke stor.

Primula

Oscar

Katta tar en velfortjent høneblund etter nattens jakt!

Sommer!

Åj åj åj nå er det lenge siden jeg har hatt tid til bloggen min. Vi har hatt kontinuerlig besøk i en måned, vært på kjapp tur til Oslo, og ellers bare holdt på i hagen. Har selvsagt plantet masse og det ser veldig flott ut så langt. Nå er akeleiene i full blomst, lupinene er på det flotteste nå (rett før de springer skikkelig ut) og de sene tulipanene (som er enorme) blomstrer for fullt. Ugresset regjerer plenen i år som i fjor og antall løvetann som jeg har forsøkt å fjerne er sikkert bikket 1000 stk og ennå er det mange igjen. Hva gjør man for å bli kvitt de? Vil helst ikke bruke gift siden vi har katt og unger. Finnes det et vidundermiddel?

Dagens anbefaling: Heggsøtmispel Amelanchier alnifolia Alvdal. Vi kjøpte ett eksemplar for to år siden og den har vokst seg utrolig stor og flott på den korte tiden. Vi ville begrense innsyn fra veien og denne buska vokser kjapt og er utrolig flott fordi den har en opprett voksemåte sånn at den ikke legger seg utover (sånn som ei viss solbærbusk). I år har vi altså supplert med to til Heggsøtmispler fordi vi er så fornøyde med vårt valg.

Fjorårets graving har gitt gode resultater og der det før bare var ugress har vi nå fått fullpakket bed der ikke et eneste ugress kommer til (ok, kanskje ett og annet da). Et lite bilde av knoppurt og tulipaner og noen dagfioler som titter frem.
Dagfiolen har spredd seg enormt, til min store glede for det er en av mine favoritter og jeg angrer bare at jeg ikke plasserte den nærmere sitteplassen vår for den dufter så fantastisk godt. Jeg har ønsket meg en hvit også og min snille mor sier jeg skal få en (men jeg tror jeg må minne henne på det). Knoppurten hadde jeg egentlig kastet ut av hagen men jeg har aller nådigst latt den få komme inn igjen, jeg syns den er ganske stygg men samtidig er jeg svak for blått så jeg ble svært så generøs et øyeblikk og de har fått plass i avdeling "overgrodd hage" (og det kunne egentlig vært hvor som helst i vår hage).

Fremdeles lengter jeg etter gullknappen min, Ranunculus acris fl.pl. , men den dukker nok aldri opp. Jeg fikk et snev av panikk da det gikk opp for meg at bladverket på nevnte etterlengtede lekkerbisken er identisk med vanlig smørblomst. Jeg har jo luket vekk masse smørblomst i hagen! Hjelp! Derfor har jeg lagt ned forbud mot fortsatt luking av smørblomst i tilfelle det skulle vise seg at vedkommende befinner seg i hagen min. Ja hvorfor ikke? Botanisk hage fikk sitt eksemplar fra en hage bare 100 meter unna vår! Nå blomstrer smørblomsten og jeg har ennå ikke funnet den rette men en artig kar dukket opp.Ikke fyllt men dobbel.Den har fått innpass i hagen vår.

Da jeg bestilte planter fra Dragland hadde jeg en plan. Det er ikke alltid man holder seg til planen. Særlig når planen innebærer en masse arbeid som ikke blir gjort av seg selv. Jeg hadde som nevnt i forrige innlegg fått rosen 'New Dawn' og siden det er en klatrerose sier det seg selv at jeg hadde planlagt at den skulle få klatre. Aller helst skal den få klatre helt opp til soverommet i andre etasje og helst titte inn. Det var bare så vidt jeg ikke gav blaffen i planen min, men så en vakker aften med duskregn og sol og en liten regnbue over sundet bestemte jeg meg for å brette opp ermene og komme igang. Sånn her har det blitt foreløpig. Steinlagt sitteplass av stein gravd opp her og der i hagen, diverse sorter kryptimian fått fra svigers, en og annen takløk
som titter frem mellom steinene og plass til rosen med den tradisjonelle skyggesildren under. Burde hatt et før-bilde også, men jeg kan beskrive området: skvallerkål, kveke og tuer med gress.

Planter fra Dragland

Jippi! Endelig har jeg fått plantene fra Dragland. Da jeg kom hjem fra jobb på fredag lå det to hentelapper i postkassen og vi dro umiddelbart til posthuset for å hente godsakene. Da vi kom hjem og jeg fikk ladet mobilen oppdaget jeg at noen hadde prøvd å ringe meg hele dagen og det viste seg å være fra Dragland som ville si at de var i byen og hadde med seg lønna og rosa mi som var for store og dyre å sende i posten. Siden de ikke hadde fått tak i meg hadde de levert de i botansik hage så vi heiv oss i bilen og hentet de der (så fikk jeg meg enda en liten tur dit). Lønna er veldig lang og vi måtte ha toppen ut av vinduet på passasjersida fremme og jeg måtte sitte med hånda ut vinduet og holde på den sånn at den ikke skulle blafre så mye. Ååå så kald jeg ble på turen hjem. Folk er åpenbart ikke vant til at man kjører med trær hengende ut av bilen for det var en del som snudde seg og så rart på oss.

I potta til lønna vokser det noen ekstra karer som jeg syns var veldig søte, derfor nærbildet. Det vi har fått er 'New Dawn' klatrerose, Blodlønn Acer platanoides 'Royal Red', Japanhjertetre Cercediphyllum japonicum, Heggsøtmispel Amelanchier alnifolia Alvdal, en Storblomstret rød Akeleie Aquilegia cult. Cardinal, Alaska-Skogsjegg Aruncus dioicus Alaska, Høstormedrue Cimicifuga ramosa 'Brunette', rosa Præriemjødurt Filipendula Rubra, Prakthumleblom Geum Coccineum 'Borisii', Fylt Tigerlilje Lilium Lancifolium fl.pl., Steigenlilje Lilium monadelphum, Anisduftende Primula Primula anisodora og Rød Augustprimula Primula florindae 'Rot'. I dag skal jeg plante når minstemann tar luren sin så er det bare minstetøtta som kommer til å gå i beina på meg men hun er egentlig veldig hjelpsom. Men jeg må hyre meg godt i regntøy for hun er ekstremt glad i å vanne mora si med vannslangen.

Vanndråper

Det regner fortsatt men under et lite opphold rakk jeg å ta noen bilder. Alt har nydelige små vanndråper på og det er friskt og fint ute nå. Faktisk er det ganske varmt og mildt ute nå, tror kaldfronten som ble spådd var en varmfront med mye regn i. Ikke at jeg egentlig har noen forutsetning for å si noe sånt, men det er uvanlig varmt ute med tanke på hvor grått det er. Så, til tross for utallige innslag på nyhetene i dag om at sommeren er kommet til andre deler av landet, syns jeg det er sommerlig og fint i nord nå. På bildene er konglesildre, rosenrot og liljen 'Matrix'.

Aurikler

Nå har jeg vært tre turer i Botanisk hage på under ei uke og aldri før har jeg sett auriklene i slik prakt. Har alltid gått glipp av dem på det beste, men i år har jeg virkelig fått sett de fra sin beste side og jeg er blitt frelst! Disse tre syns jeg er de lekreste.

Primula!

Denne søtingen kjøpte jeg i Botanisk hage i fjor høst. Da var det bare grønne blader og jeg visste ikke hvor flott den skulle bli eller når den skulle blomstre. Det er en Primula macrophylla ssp. Moorcroftiana. Flere små primula har begynt å blomstre nå og hadde det ikke vært for at det regner på tvers så skulle jeg tatt bilder.

Veldig mye vær for tiden. Har hatt en lang periode med fantastisk solskinn men nå er altså det slutt for denne gang og det regner og blåser.

I dag trosset jeg vær og vind og hyrte meg godt for å plante noen planter jeg har kjøpt meg. Flere primula har kommet til samlingen min, men jeg husker ikke navnene for etikettene står ute sammen med plantene, en lilje Lilium 'Matrix' som er oransje er også kommet til og en lav ridderspore Delphinium 'Fountains Magic' (?) som er blå.

Endelig har primulaen jeg sådde for kjempe lenge siden begynt å spire. Gjett om jeg ble lykkelig! Det er en Primula x polyantha 'Silver Lace Black'. Nydelig!

Mannfolk!

Strålende sol, blå himmel og fantastisk utvikling i hagen. Det er lenge siden jeg har blogget nå simpelthen fordi jeg har utnyttet hver ledige stund til å være ute i hagen. Alt har klart vinteren og ugresset er her fortsatt så etter jobb, middag og legging av unger, har jeg tilbrakt tiden med å bli kvitt ukruttet. I dag tenkte jeg at gubben kunne ta i et tak han og, og satte han i arbeid mens jeg sådde de siste sommerblomstene. Oppdraget var klart: luk vekk løvetann og skvallerkål. Gubben satte i gang mens jeg holdt på med mitt. Mitt neste prosjekt var å plante ut en liten sak som skal "spise" ugress, og da særlig skvallerkål, og da befant jeg meg i området der gubben luket siden det er et typisk problemområde. Tilfeldigvis tok jeg et lite blikk på hva han hadde dradd opp. Blant skvallerkål og løvetann lå det en bråte med andre planter med rot og jeg tok en ekstra titt. Han er åpenbart ingen gartner, for i haugen hans lå nesten alle prestekragene jeg sådde direkte i bedet høsten for to år siden og som endelig i år skulle få blomstre. Et lite sekund kjente jeg at jeg ble irritert, men så tenkte jeg at jeg hadde jo ergret meg over at plantene hadde hopet seg opp i en nokså uestetisk klump og at jeg jo uansett hadde tenkt å flytte noen av dem. Men det kunne jeg jo ikke si til gubben, så jeg sorterte ut prestekragene og plantet de ned der jeg vil ha de mens gubben sto der og så trist ut og jeg lot ham se trist ut ei stund før jeg innrømte at planen var å flytte småttisene. Da ble han lettet. Nå håper jeg bare at den noget røffe behandlingen ikke har gitt plantene varige mén. Og så håper jeg at gubben ikke nekter å være slave i hagen etter dagens eskapader.

Ruteliljer

Nå tror jeg at jeg har funnet ruteliljene i hagen. Tror altså. Det kan jo være noe helt annet. For å være ærlig så vet jeg ikke hvordan ruteliljer ser ut før de blomstrer. Derfor har jeg bestemt meg for å være forsiktig med å luke i det området jeg tror jeg la ned løken. Tenk å være så glemsk.

Løk

Sent i høst kjøpte jeg posevis med muscari, krokus og allium på tilbud. Snøen hadde lagt seg og det var tele i bakken, så jeg endte opp med å plante løkene i diverse utekrukker før jeg satte de ut i frosten med lyng som "lokk". Løken rakk ikke å danne røtter for jorden i pottene frøs med en gang men løken fikk en kald vinter og nå har den rotet seg og begynt å spire. Forsiktig gravde jeg opp løken fra pottene og plantet de forskjellige sortene der jeg vil ha de i hagen. Pottene mine vil jeg helst bruke til noe annet enn løk (og jeg har jo fått forbud mot å kjøpe flere potter) så jeg sto lengde og klødde meg i hodet og lurte på om det gikk an å flytte løken. Jeg bestemte meg for at det skulle gå fint, og dessuten hadde jeg ikke brukt en formue så da gjorde det ingenting om det gikk galt. Nå har jeg lest i ett eller annet hageblad at joda, det går an, bare man ikke skader røttene løken har etablert. Da blir det nok suksess!

Nå som det meste av snøen er borte titter det opp gule, hvite og blå krokus overalt i hagen. Vakre små vårtegn som har vært flinke til å spre seg. Litt artig er det også at gamle løk som har ligget i bakken uten å hverken spire eller blomstre de to foregående sesongene, nå har begynt å blomstre igjen når vi har gravd, gjødslet og forbedret jorda. Overalt dukker det opp krokus i alle mulige varianter som vi ikke har plantet.

Det er liv overalt i hagen nå men det ser ut til at vi har mistet en liten sak. I fjor kjøpte jeg en kjempeliten mynte som kommer fra fjellene i Kaukasus og som har vært prøvd ut i Skottland før men aldri i Norge. Plantet den med god drenering for den liker ikke å stå i vann, men jeg tror ikke den klarte seg. Den ser helt død ut. Jaja...man må nesten regne med det når man skal teste ut nye, rare sorter. Den var vakker til tross for at den var liten, kun 1cm høy og med lilla blomster på 1mm. Er også litt spent på dagliljen jeg fikk hos min kjære mor i fjor som hun rappet i hagen til min bestemor. Lurer på om vi plantet den på rett sted, men det vil kun tiden vise for fortsatt ligger det et lag snø over den, men kanskje er den borte i løpet av dagen i dag.

Nå er det vår!

Nå er det endelig helt sikkert vår. Det blomstrer i hagen! Scilla, krokus og chionodoxa har sprunget ut og jeg har satt en krukke med viola og muscari ut på trappa. På jobb i dag fikk jeg et hevet øyebryn fra en dame som åpenbart syntes at jeg var litt vel optimistisk med tanke på våren. Det var da jeg skjønte at jeg aldri kommer til å bli som de "innfødte" som insisterer på at hagearbeid ikke kan gjøres før etter sankthans og at ingenting som gror kan settes ut før tidligst 1.juni. Nei, det er definitivt vår ute og de som sier noe annet er rett og slett bare gledesdrepere. Kommentarer som " Det kan fortsatte komme snø" er så negative og fullstendig unødvendige, alle som bor her vet at det i teorien kan snø i juni, det har jeg selv opplevd, men det betyr ikke at det kommer til å snø i juni i år. Ikke nødvendigvis. Jeg utelukker ikke muligheten for mer snø men forbeholder meg retten til å glede meg over at sola vekker alt til liv igjen og at det faktisk skjer nå.

Stadig mer av hagen åpenbarer seg for oss og i dag da jeg var ute og inspiserte greide jeg ikke holde meg lenger: jeg bare måtte rake litt. Så får heller naboene riste litt på hodet og tenke hva de måtte lyste for her var det ikke annet å gjøre enn å dra frem riva og rake litt. For en fantastisk følelse det var, å endelig få gjøre noe i hagen igjen (altså noe annet enn å måke snø). En eldre dame på vei til byen kom forbi og stoppet og slo av en prat. Gjett om hun var misunnelig på meg, hun hadde fortsatt store mengder snø i hagen og ikke en eneste liten flekk å rake. Hun må ha vært en av de hagegale, for hun syns det var helt på sin plass å rake så snart hagen kom frem.

Mange syns sikkert det er litt goldt her i nord på denne tiden: ingen farger, skitten snø og grå, dyster himmel er ikke akkurat oppmuntrende i seg selv, men når man vet hva som er i vente er lyden av regnet på tak og vinduer bare oppløftende. Snart er alt grønt og vakkert igjen. Dette er den beste tiden av året. Alt våkner til liv igjen og det er ufattelig at det går an. Til tross for en lang og ugjestmild vinter åpenbares det dag for dag liv i takt med snøen som smelter. Inne har småplantene mine fått eget kjølig rom i kjelleren med ekstra belysning og de ser alle ut til å kose seg. Snart, mine søte små, skal dere få komme ut i den lyse fine nord-norske sommeren. Jeg tror de gleder seg.

Bare en liten sort sky på min ellers så lyse himmel: hvor blir det av ruteliljene jeg plantet i høst? Er de trege å komme opp? Kommer de i det hele tatt? Eller har jeg simpelthen bare glemt hvor jeg la ned løkene?

Mer snø ute. Vår inne.

Hvorfor er det sånn at når det klør som mest etter å få komme seg ut å gjøre hageting, så snør det på tvers? Brøytebilene kjører som gale for å holde veiene åpne. Jeg vet at jeg burde gå ut å måkke snø, iallefall såpass at katta klarer tanken på å komme seg fra gjemmestedet sitt under lekehuset og frem til ytterdøra vår, men det er jo et ork å skulle kle på seg full vinterhyr når man egentlig bare vil ha vår.

Den mest vårlige sysselen jeg bedriver i dag er å sitte inne og beundret alle tomatplantene mine. Jeg har telt 17 tomatplanter (og mer er på vei) og plutselig gikk det opp for meg hvor mye det egentlig er. Har jo sådd litt ekstra med tanke på spireevne men den var god så det blir iallefall ikke for få planter. Jeg kan jo alltids gi bort noen planter hvis jeg syns det blir mye for vinduskarmene mine. Heldigvis var jeg så lur at jeg sådde Siberian som visstnok setter blomst og utvikler frukt helt ned i +3 grader, det burde fungere ute i den nord-norske sommeren. Altså en sort mindre å ha inne i vinduskarmen når det blir sommer. (Et av mange prosjekter som MÅ gjennomføres i år blir å lage en lun plass i hagen for tomater. Nok et hard landscaping prosjekt for denne sommeren. Tror jeg må lage en prioritert liste snart.)

Nå har også dufterter, sukkererter og blomkarse begynt å spire og nydelige små planter krøller seg opp av jorda på jakt etter solstråler. Absurd, men det er vår inne og full snøstorm ute! Bra at jeg har ekstra belysning til de søte små. Hvert eneste frø jeg har sådd har spirt så hvis alt går like smertefritt frem til utplanting, blir det en overflod av blomster hos oss. Blomsterkasser og krukker står klar og jeg er definitivt klar for sommer. Snø! Pell deg vekk!

Primulaen har ikke spirt - jeg må være tålmodig er det noe som sier meg. Tålmodighet eller ikke, den har bare med å spire for jeg har oppdaget at min hagedille er primula. Store og små, tidlige og sene, gamle tradisjonelle fra oldemorhagen og nye, hittil ukjente fra Tibet, alle er de vakre. Til og med det gule ugresset som vokser i hele hagen om våren gleder jeg meg over. Når de små gule titter frem er det vår og hele hagen, ja faktisk hele byen, dufter søtt og honningaktig. Foreløpig er det bare små, små rynkete blader som har turt å komme frem, men får vi noen varme, regnfulle dager igjen er det ikke lenge før blomstringen er i gang (håper jeg).

Vårtegn

Vår?

Nå ser det ut til at det kanskje skal bli vår i nord og jeg har tatt sjansen på å så noen sommerblomster, grønnsaker, urter og stauder. Har observert at andre allerede prikler sine planter men siden jeg ennå ikke har drivhus er det ingen hensikt å så for tidlig, da står bare de små plantene inne i vinduskarmene og blir lengre og lengre fordi de strekker seg etter lys og blir etterhvert stygge og ikke minst svake. Så nå første er jeg i gang for alvor. Det er en fin miks av stauder og sommerblomster og en slags squash som på engelsk heter vegetable marrow men som jeg ikke finner hverken norsk eller latinsk navn på (ikke at jeg har prøvd så veldig da). Jeg har sådd som følger:

• Akeleie, Aquilegia vulgaris 'Tower Mix' og 'Miss M.I Huish' og en sort jeg har høstet i hagen som er fiolett med hvit midte.
• Blomkarse Tropaeolum majus 'Whirlybird Cherry Rose' og frø som jeg høstet av fjorårets hvite og nesten svarte blomster i høst, spennende og se hva slags farge de blir i år.
• Blåpute, Aubretia x cultorum 'Red Cascade'
• Blå hengelobelia, Lobelia erinus
• Dufterter, Lathyrus odorata 'Windsor', 'Old Spice' og 'Solar Flare' samt ville dufterter i diverse farger fra Rara Växter Lathyrus ssp
  
• Isop, Hyssopus officinalis
• Kuletistel, Echinops bannaticus
• Marrow Long Green Striped
  
• Smalbladet timian, Thymus serpyllum L.
• Primula, Primula x polyantha 'Silver Lace Black'
• Sukkerert, 'Noorman' og 'Sugar Snap'

Det gjenstår enda å så en del stauder, i hovedsak stauder som jeg ikke tar sjansen på å forkultivere for tidlig inne (har tidligere år sittet inne i aprilsnøkoven og sett på at småplantene mine bare har visnet hen fordi jeg var for tidlig ute). De er Ridderspore, Delphinium hybridum 'Funeral Parlours' som er svart og en gul ridderspore, Delphinium semibarbatum , Rørblomst, Penstemon whippleanus 'Chocolate Drop'. Jeg må heller ikke glemme å forkultivere fennikelen ellers blir de vel ikke klare før snøen kommer igjen (det kan i teorien skje i september).

Grunnet plassmangel har jeg nå lest frøpakker og annen tilgjengelig informasjon med lupe for å vite hvem som vil sås når og i hvilken temperatur de spirer, hvor lang spiretid de forskjellige frøene har etc. Som dere forstår, her må det sås i omganger og samtlige frø blir truet til å spire fortere enn de egentlig kan for at jeg skal få unna en omgang sånn at neste omgang kan ta til. Litt mye styr men absolutt verdt alt.

Ute har det regnet i et par dager og veldig små flekker av hagen har kommet frem. Jeg har observert liv, bl.a. skvallerkål. Jaja...man kan jo alltids koke suppe på den. Var det ikke derfor den i sin tid ble innført til landet vårt?

Favorittstauden min

Dette er min favorittstaude, Gullknapp, Ranunculus acris 'Flore Pleno'. Det er rett og slett en fyllt smørblomst. Dessverre har jeg den ikke selv, men sikler over den hver sommer i Botanisk Hage. Nå vet jeg hvor jeg skal få tak i den og gjett om lykken var stor den dagen jeg fant ut av det. Før var den relativt vanlig i folks hager men jeg mistenker folk for å ha luket den bort om våren siden bladene ser helt ut som en vanlig smørblomst, altså et ugress. Den er fantastisk vakker og skal etter sigende være ganske lik Hvite dupper som vokser villig i min hage. Nå som jeg vet hvor jeg skal få tak i den har jeg reservert plass til den i hagen min og jeg tror det kommer til å bli favorittstedet mitt.

Den første tomatspiren

Første mann ute er Black Krim. Det lurer flere små spirer rett under jordoverflata og å sitte å glane på spirene er for tiden den beste underholdning jeg kan tenke meg. Synd at man må gå på jobb og ikke får med seg alt! Minstejenta er også veldig opptatt av hva som spirer så for at hun ikke skal ta knekken på tomater , sommerblomster og stauder som jeg har sådd har hun fått spirebrett med alfalfa- og sennepsfrø. Hun vanner flittig som jeg antok, med andre ord var det et smart trekk å la henne ha sine egne ting som tåler mye vann. Siden hun dyrker spirene selv har hun faktisk spist en del, til tross for at de er grønne, og får sånn sett kanskje i seg en liten dose C-vitaminer.

Løvetann

I krukka til en pelargonium har sannelig en løvetann sådd seg selv. Har ikke hjerte til å luke den.

Tomatfrø i jorda

Det føles litt sprøtt men i dag da det snødde tett ute sådde jeg tomater. Det er mange år siden sist jeg sådde tomater og jeg er veldig spent på resultatet (men det må jeg jo vente en stund på). Sortene jeg prøver meg på er Old German, Black Krim, Black Cherry (også solgt under navnet Chocolate Cherry), Golden Sunrise og Striped Stuffer. Mens jeg holdt på landet nok en frøpose med mer tomatfrø i postkassa mi, sorten Siberian. Det er en sort jeg skal gi til venninna mi som har balkong som er vendt litt feil vei med tanke på sol. Siberian er en tøffing. Øverst på ønskelista mi er et drivhus for å ha alle tomatene og andre grønnsaker som krever litt mer varme enn Tromsø-sommeren har å by på men får jeg ikke det må jeg rydde vinduskarmene og bruke de som drivhus.

Vindu med basilikum

Vindu med basilikum. Forøvrig tittelen på en veldig fin bok skrevet av Marguerite Walfridson. Basilikumen min er ikke så stor ennå.

Rognebær

Nå er alle rognebærene oppspist og bare en enslig sidensvans var innom i dag og åt den siste rest. Bildet er fra før jul da det bugnet av bær.

Vinter

Snøen laver ned ute og det sies at det skal fortsette i en uke til. Det er godt over en meter med snø i Tromsø nå. Det hindrer ikke meg i å tenke på hage. Jeg leser alle hageblader jeg får kloa i, leser om nye frø og årets trender. Jeg tar sågar frem gamle sparte hageblader som er så utslitte at det er bare fillene igjen av dem og leser disse også. For en ting er sikkert, trend betyr ikke så mye for meg. Hovedsaken er at det er en hage der ute som venter på våren og meg.

Vi kjøpte hagen for 2 år siden (det fulgte et passe stort hus fra 1917 med på kjøpet). Hagen lå under snø da vi kjøpte den og alt vi visste var at det var en del planter og busker der men ikke hva (ja bortsett fra alle syrinene som strekte seg opp av snøen). Vi hadde ingen anelse hva vi gikk til og hadde vi visst hva slags kaos som skulle åpenbare seg under snøen hadde vi kanskje ikke kjøpt denne hagen.

Vi var blitt de stolte eiere av 7 stk overgrodde syriner som breiet seg utover, som skjøt ut rotskudd over hele "plenen" og som var yngleplass for milliarder av bittesmå knott. Lupinene hadde fått fritt spillerom i 20 år og skvallerkålen hadde et nettverk av røtter som gikk på kryss og tvers over hele hagen, ja til og med karmene på kjellervinduene hadde skvallerkålen klart å bite seg fast i.

Men her og der dukket det opp en og annen skatt. En bjørnerot, en artig akeleie med to helt forskjellige blomster på en og samme stilk, en annen nesten svart akeleie og en enorm martagonlilje var noen av skattene som dukket opp.