Over 4 måneder siden sist jeg blogget og å dvele ved årsakene er fullstendig meningsløst. De er mange og innviklede, akkurat som ugresset i hagen vår. Nei, egentlig handler det om en porsjon latskap og en porsjon tidsklemme som det heter på pent.Det viktigste som har skjedd siden sist er at min favorittplante blant alle er blitt min, jeg har klart å få tak i Gullknappen, ranunculus acris fl.pl. og to stykk eksemplarer har fått sin perfekte plass i min hage. Der står de nå, visne og fæle i barfrosten. For første gang har jeg vært takknemlig for naboens enorme bjørk som hver høst slipper alt løvet sitt i vår hage (og takrenner) for løvet har blitt fint dekke for min dyrebare skatt og en del andre skatter. Gullknappen er H8 så den skulle vel klare seg bra, men jeg har en stakkar Virginiavandrer, Tradescantia virginiana, som bare er H4-5 som kun har overvintret ute en vinter med mye snø. Dette er ildprøven, tåler den barfrost? Det som kanskje er dumt er at begge eksemplarene mine står ute, bare for at jeg skulle tøffe meg litt, og nå er bakken så hard at jeg har ikke får angret meg og gravd opp en som kan få overvintre i kjelleren. Dør de så dør de. Da får jeg trygle for min mor og be om et nytt eksemplar, for hun, til tross for at hun omtrent bor i Syden, overvintrer sine inne i stua.
Men nå er det vinter og hagen ligger i dvale. Hagebladene mine kommer frem, gamle som nye, og jeg er atter i gang med å planlegge hva som skal gjøre til neste år og hva som skal plantes. I løpet av sommeren har jeg utviklet et lite nettverk av andre hagegale som jeg har byttet planter med og planen er å bytte mer. Det er en fin måte å få vinteren til å gå, å finne ut hva vi har som vi kan bytte oss i mellom. Det siste nummeret av Hagen for Alle har inspirert meg mer en noensinne, den engelske cottage-hagen er definitivt min stil og etter å ha sett reportasjen er jeg bare enda mer overbevist. Jeg liker ikke sirlig og jeg vet jeg aldri kommer til å få bukt med alt ugresset så å plante tett i tett har jeg erfart er det aller beste. Det kommer jeg til å fortsette med. Dessuten liker jeg å være utradisjonell, i fjor hadde vi en og annen potet i blomsterrabattene og det var flott samtidig som det hadde en slags nytteverdi om enn ikke stor.
