Løk

Sent i høst kjøpte jeg posevis med muscari, krokus og allium på tilbud. Snøen hadde lagt seg og det var tele i bakken, så jeg endte opp med å plante løkene i diverse utekrukker før jeg satte de ut i frosten med lyng som "lokk". Løken rakk ikke å danne røtter for jorden i pottene frøs med en gang men løken fikk en kald vinter og nå har den rotet seg og begynt å spire. Forsiktig gravde jeg opp løken fra pottene og plantet de forskjellige sortene der jeg vil ha de i hagen. Pottene mine vil jeg helst bruke til noe annet enn løk (og jeg har jo fått forbud mot å kjøpe flere potter) så jeg sto lengde og klødde meg i hodet og lurte på om det gikk an å flytte løken. Jeg bestemte meg for at det skulle gå fint, og dessuten hadde jeg ikke brukt en formue så da gjorde det ingenting om det gikk galt. Nå har jeg lest i ett eller annet hageblad at joda, det går an, bare man ikke skader røttene løken har etablert. Da blir det nok suksess!

Nå som det meste av snøen er borte titter det opp gule, hvite og blå krokus overalt i hagen. Vakre små vårtegn som har vært flinke til å spre seg. Litt artig er det også at gamle løk som har ligget i bakken uten å hverken spire eller blomstre de to foregående sesongene, nå har begynt å blomstre igjen når vi har gravd, gjødslet og forbedret jorda. Overalt dukker det opp krokus i alle mulige varianter som vi ikke har plantet.

Det er liv overalt i hagen nå men det ser ut til at vi har mistet en liten sak. I fjor kjøpte jeg en kjempeliten mynte som kommer fra fjellene i Kaukasus og som har vært prøvd ut i Skottland før men aldri i Norge. Plantet den med god drenering for den liker ikke å stå i vann, men jeg tror ikke den klarte seg. Den ser helt død ut. Jaja...man må nesten regne med det når man skal teste ut nye, rare sorter. Den var vakker til tross for at den var liten, kun 1cm høy og med lilla blomster på 1mm. Er også litt spent på dagliljen jeg fikk hos min kjære mor i fjor som hun rappet i hagen til min bestemor. Lurer på om vi plantet den på rett sted, men det vil kun tiden vise for fortsatt ligger det et lag snø over den, men kanskje er den borte i løpet av dagen i dag.

Nå er det vår!

Nå er det endelig helt sikkert vår. Det blomstrer i hagen! Scilla, krokus og chionodoxa har sprunget ut og jeg har satt en krukke med viola og muscari ut på trappa. På jobb i dag fikk jeg et hevet øyebryn fra en dame som åpenbart syntes at jeg var litt vel optimistisk med tanke på våren. Det var da jeg skjønte at jeg aldri kommer til å bli som de "innfødte" som insisterer på at hagearbeid ikke kan gjøres før etter sankthans og at ingenting som gror kan settes ut før tidligst 1.juni. Nei, det er definitivt vår ute og de som sier noe annet er rett og slett bare gledesdrepere. Kommentarer som " Det kan fortsatte komme snø" er så negative og fullstendig unødvendige, alle som bor her vet at det i teorien kan snø i juni, det har jeg selv opplevd, men det betyr ikke at det kommer til å snø i juni i år. Ikke nødvendigvis. Jeg utelukker ikke muligheten for mer snø men forbeholder meg retten til å glede meg over at sola vekker alt til liv igjen og at det faktisk skjer nå.

Stadig mer av hagen åpenbarer seg for oss og i dag da jeg var ute og inspiserte greide jeg ikke holde meg lenger: jeg bare måtte rake litt. Så får heller naboene riste litt på hodet og tenke hva de måtte lyste for her var det ikke annet å gjøre enn å dra frem riva og rake litt. For en fantastisk følelse det var, å endelig få gjøre noe i hagen igjen (altså noe annet enn å måke snø). En eldre dame på vei til byen kom forbi og stoppet og slo av en prat. Gjett om hun var misunnelig på meg, hun hadde fortsatt store mengder snø i hagen og ikke en eneste liten flekk å rake. Hun må ha vært en av de hagegale, for hun syns det var helt på sin plass å rake så snart hagen kom frem.

Mange syns sikkert det er litt goldt her i nord på denne tiden: ingen farger, skitten snø og grå, dyster himmel er ikke akkurat oppmuntrende i seg selv, men når man vet hva som er i vente er lyden av regnet på tak og vinduer bare oppløftende. Snart er alt grønt og vakkert igjen. Dette er den beste tiden av året. Alt våkner til liv igjen og det er ufattelig at det går an. Til tross for en lang og ugjestmild vinter åpenbares det dag for dag liv i takt med snøen som smelter. Inne har småplantene mine fått eget kjølig rom i kjelleren med ekstra belysning og de ser alle ut til å kose seg. Snart, mine søte små, skal dere få komme ut i den lyse fine nord-norske sommeren. Jeg tror de gleder seg.

Bare en liten sort sky på min ellers så lyse himmel: hvor blir det av ruteliljene jeg plantet i høst? Er de trege å komme opp? Kommer de i det hele tatt? Eller har jeg simpelthen bare glemt hvor jeg la ned løkene?

Mer snø ute. Vår inne.

Hvorfor er det sånn at når det klør som mest etter å få komme seg ut å gjøre hageting, så snør det på tvers? Brøytebilene kjører som gale for å holde veiene åpne. Jeg vet at jeg burde gå ut å måkke snø, iallefall såpass at katta klarer tanken på å komme seg fra gjemmestedet sitt under lekehuset og frem til ytterdøra vår, men det er jo et ork å skulle kle på seg full vinterhyr når man egentlig bare vil ha vår.

Den mest vårlige sysselen jeg bedriver i dag er å sitte inne og beundret alle tomatplantene mine. Jeg har telt 17 tomatplanter (og mer er på vei) og plutselig gikk det opp for meg hvor mye det egentlig er. Har jo sådd litt ekstra med tanke på spireevne men den var god så det blir iallefall ikke for få planter. Jeg kan jo alltids gi bort noen planter hvis jeg syns det blir mye for vinduskarmene mine. Heldigvis var jeg så lur at jeg sådde Siberian som visstnok setter blomst og utvikler frukt helt ned i +3 grader, det burde fungere ute i den nord-norske sommeren. Altså en sort mindre å ha inne i vinduskarmen når det blir sommer. (Et av mange prosjekter som MÅ gjennomføres i år blir å lage en lun plass i hagen for tomater. Nok et hard landscaping prosjekt for denne sommeren. Tror jeg må lage en prioritert liste snart.)

Nå har også dufterter, sukkererter og blomkarse begynt å spire og nydelige små planter krøller seg opp av jorda på jakt etter solstråler. Absurd, men det er vår inne og full snøstorm ute! Bra at jeg har ekstra belysning til de søte små. Hvert eneste frø jeg har sådd har spirt så hvis alt går like smertefritt frem til utplanting, blir det en overflod av blomster hos oss. Blomsterkasser og krukker står klar og jeg er definitivt klar for sommer. Snø! Pell deg vekk!

Primulaen har ikke spirt - jeg må være tålmodig er det noe som sier meg. Tålmodighet eller ikke, den har bare med å spire for jeg har oppdaget at min hagedille er primula. Store og små, tidlige og sene, gamle tradisjonelle fra oldemorhagen og nye, hittil ukjente fra Tibet, alle er de vakre. Til og med det gule ugresset som vokser i hele hagen om våren gleder jeg meg over. Når de små gule titter frem er det vår og hele hagen, ja faktisk hele byen, dufter søtt og honningaktig. Foreløpig er det bare små, små rynkete blader som har turt å komme frem, men får vi noen varme, regnfulle dager igjen er det ikke lenge før blomstringen er i gang (håper jeg).

Vårtegn

Vår?

Nå ser det ut til at det kanskje skal bli vår i nord og jeg har tatt sjansen på å så noen sommerblomster, grønnsaker, urter og stauder. Har observert at andre allerede prikler sine planter men siden jeg ennå ikke har drivhus er det ingen hensikt å så for tidlig, da står bare de små plantene inne i vinduskarmene og blir lengre og lengre fordi de strekker seg etter lys og blir etterhvert stygge og ikke minst svake. Så nå første er jeg i gang for alvor. Det er en fin miks av stauder og sommerblomster og en slags squash som på engelsk heter vegetable marrow men som jeg ikke finner hverken norsk eller latinsk navn på (ikke at jeg har prøvd så veldig da). Jeg har sådd som følger:

• Akeleie, Aquilegia vulgaris 'Tower Mix' og 'Miss M.I Huish' og en sort jeg har høstet i hagen som er fiolett med hvit midte.
• Blomkarse Tropaeolum majus 'Whirlybird Cherry Rose' og frø som jeg høstet av fjorårets hvite og nesten svarte blomster i høst, spennende og se hva slags farge de blir i år.
• Blåpute, Aubretia x cultorum 'Red Cascade'
• Blå hengelobelia, Lobelia erinus
• Dufterter, Lathyrus odorata 'Windsor', 'Old Spice' og 'Solar Flare' samt ville dufterter i diverse farger fra Rara Växter Lathyrus ssp
  
• Isop, Hyssopus officinalis
• Kuletistel, Echinops bannaticus
• Marrow Long Green Striped
  
• Smalbladet timian, Thymus serpyllum L.
• Primula, Primula x polyantha 'Silver Lace Black'
• Sukkerert, 'Noorman' og 'Sugar Snap'

Det gjenstår enda å så en del stauder, i hovedsak stauder som jeg ikke tar sjansen på å forkultivere for tidlig inne (har tidligere år sittet inne i aprilsnøkoven og sett på at småplantene mine bare har visnet hen fordi jeg var for tidlig ute). De er Ridderspore, Delphinium hybridum 'Funeral Parlours' som er svart og en gul ridderspore, Delphinium semibarbatum , Rørblomst, Penstemon whippleanus 'Chocolate Drop'. Jeg må heller ikke glemme å forkultivere fennikelen ellers blir de vel ikke klare før snøen kommer igjen (det kan i teorien skje i september).

Grunnet plassmangel har jeg nå lest frøpakker og annen tilgjengelig informasjon med lupe for å vite hvem som vil sås når og i hvilken temperatur de spirer, hvor lang spiretid de forskjellige frøene har etc. Som dere forstår, her må det sås i omganger og samtlige frø blir truet til å spire fortere enn de egentlig kan for at jeg skal få unna en omgang sånn at neste omgang kan ta til. Litt mye styr men absolutt verdt alt.

Ute har det regnet i et par dager og veldig små flekker av hagen har kommet frem. Jeg har observert liv, bl.a. skvallerkål. Jaja...man kan jo alltids koke suppe på den. Var det ikke derfor den i sin tid ble innført til landet vårt?

Favorittstauden min

Dette er min favorittstaude, Gullknapp, Ranunculus acris 'Flore Pleno'. Det er rett og slett en fyllt smørblomst. Dessverre har jeg den ikke selv, men sikler over den hver sommer i Botanisk Hage. Nå vet jeg hvor jeg skal få tak i den og gjett om lykken var stor den dagen jeg fant ut av det. Før var den relativt vanlig i folks hager men jeg mistenker folk for å ha luket den bort om våren siden bladene ser helt ut som en vanlig smørblomst, altså et ugress. Den er fantastisk vakker og skal etter sigende være ganske lik Hvite dupper som vokser villig i min hage. Nå som jeg vet hvor jeg skal få tak i den har jeg reservert plass til den i hagen min og jeg tror det kommer til å bli favorittstedet mitt.