Nå er det vår!

Nå er det endelig helt sikkert vår. Det blomstrer i hagen! Scilla, krokus og chionodoxa har sprunget ut og jeg har satt en krukke med viola og muscari ut på trappa. På jobb i dag fikk jeg et hevet øyebryn fra en dame som åpenbart syntes at jeg var litt vel optimistisk med tanke på våren. Det var da jeg skjønte at jeg aldri kommer til å bli som de "innfødte" som insisterer på at hagearbeid ikke kan gjøres før etter sankthans og at ingenting som gror kan settes ut før tidligst 1.juni. Nei, det er definitivt vår ute og de som sier noe annet er rett og slett bare gledesdrepere. Kommentarer som " Det kan fortsatte komme snø" er så negative og fullstendig unødvendige, alle som bor her vet at det i teorien kan snø i juni, det har jeg selv opplevd, men det betyr ikke at det kommer til å snø i juni i år. Ikke nødvendigvis. Jeg utelukker ikke muligheten for mer snø men forbeholder meg retten til å glede meg over at sola vekker alt til liv igjen og at det faktisk skjer nå.

Stadig mer av hagen åpenbarer seg for oss og i dag da jeg var ute og inspiserte greide jeg ikke holde meg lenger: jeg bare måtte rake litt. Så får heller naboene riste litt på hodet og tenke hva de måtte lyste for her var det ikke annet å gjøre enn å dra frem riva og rake litt. For en fantastisk følelse det var, å endelig få gjøre noe i hagen igjen (altså noe annet enn å måke snø). En eldre dame på vei til byen kom forbi og stoppet og slo av en prat. Gjett om hun var misunnelig på meg, hun hadde fortsatt store mengder snø i hagen og ikke en eneste liten flekk å rake. Hun må ha vært en av de hagegale, for hun syns det var helt på sin plass å rake så snart hagen kom frem.

Mange syns sikkert det er litt goldt her i nord på denne tiden: ingen farger, skitten snø og grå, dyster himmel er ikke akkurat oppmuntrende i seg selv, men når man vet hva som er i vente er lyden av regnet på tak og vinduer bare oppløftende. Snart er alt grønt og vakkert igjen. Dette er den beste tiden av året. Alt våkner til liv igjen og det er ufattelig at det går an. Til tross for en lang og ugjestmild vinter åpenbares det dag for dag liv i takt med snøen som smelter. Inne har småplantene mine fått eget kjølig rom i kjelleren med ekstra belysning og de ser alle ut til å kose seg. Snart, mine søte små, skal dere få komme ut i den lyse fine nord-norske sommeren. Jeg tror de gleder seg.

Bare en liten sort sky på min ellers så lyse himmel: hvor blir det av ruteliljene jeg plantet i høst? Er de trege å komme opp? Kommer de i det hele tatt? Eller har jeg simpelthen bare glemt hvor jeg la ned løkene?