Den første tomatspiren

Første mann ute er Black Krim. Det lurer flere små spirer rett under jordoverflata og å sitte å glane på spirene er for tiden den beste underholdning jeg kan tenke meg. Synd at man må gå på jobb og ikke får med seg alt! Minstejenta er også veldig opptatt av hva som spirer så for at hun ikke skal ta knekken på tomater , sommerblomster og stauder som jeg har sådd har hun fått spirebrett med alfalfa- og sennepsfrø. Hun vanner flittig som jeg antok, med andre ord var det et smart trekk å la henne ha sine egne ting som tåler mye vann. Siden hun dyrker spirene selv har hun faktisk spist en del, til tross for at de er grønne, og får sånn sett kanskje i seg en liten dose C-vitaminer.

Løvetann

I krukka til en pelargonium har sannelig en løvetann sådd seg selv. Har ikke hjerte til å luke den.

Tomatfrø i jorda

Det føles litt sprøtt men i dag da det snødde tett ute sådde jeg tomater. Det er mange år siden sist jeg sådde tomater og jeg er veldig spent på resultatet (men det må jeg jo vente en stund på). Sortene jeg prøver meg på er Old German, Black Krim, Black Cherry (også solgt under navnet Chocolate Cherry), Golden Sunrise og Striped Stuffer. Mens jeg holdt på landet nok en frøpose med mer tomatfrø i postkassa mi, sorten Siberian. Det er en sort jeg skal gi til venninna mi som har balkong som er vendt litt feil vei med tanke på sol. Siberian er en tøffing. Øverst på ønskelista mi er et drivhus for å ha alle tomatene og andre grønnsaker som krever litt mer varme enn Tromsø-sommeren har å by på men får jeg ikke det må jeg rydde vinduskarmene og bruke de som drivhus.

Vindu med basilikum

Vindu med basilikum. Forøvrig tittelen på en veldig fin bok skrevet av Marguerite Walfridson. Basilikumen min er ikke så stor ennå.

Rognebær

Nå er alle rognebærene oppspist og bare en enslig sidensvans var innom i dag og åt den siste rest. Bildet er fra før jul da det bugnet av bær.

Vinter

Snøen laver ned ute og det sies at det skal fortsette i en uke til. Det er godt over en meter med snø i Tromsø nå. Det hindrer ikke meg i å tenke på hage. Jeg leser alle hageblader jeg får kloa i, leser om nye frø og årets trender. Jeg tar sågar frem gamle sparte hageblader som er så utslitte at det er bare fillene igjen av dem og leser disse også. For en ting er sikkert, trend betyr ikke så mye for meg. Hovedsaken er at det er en hage der ute som venter på våren og meg.

Vi kjøpte hagen for 2 år siden (det fulgte et passe stort hus fra 1917 med på kjøpet). Hagen lå under snø da vi kjøpte den og alt vi visste var at det var en del planter og busker der men ikke hva (ja bortsett fra alle syrinene som strekte seg opp av snøen). Vi hadde ingen anelse hva vi gikk til og hadde vi visst hva slags kaos som skulle åpenbare seg under snøen hadde vi kanskje ikke kjøpt denne hagen.

Vi var blitt de stolte eiere av 7 stk overgrodde syriner som breiet seg utover, som skjøt ut rotskudd over hele "plenen" og som var yngleplass for milliarder av bittesmå knott. Lupinene hadde fått fritt spillerom i 20 år og skvallerkålen hadde et nettverk av røtter som gikk på kryss og tvers over hele hagen, ja til og med karmene på kjellervinduene hadde skvallerkålen klart å bite seg fast i.

Men her og der dukket det opp en og annen skatt. En bjørnerot, en artig akeleie med to helt forskjellige blomster på en og samme stilk, en annen nesten svart akeleie og en enorm martagonlilje var noen av skattene som dukket opp.