Mannfolk!

Strålende sol, blå himmel og fantastisk utvikling i hagen. Det er lenge siden jeg har blogget nå simpelthen fordi jeg har utnyttet hver ledige stund til å være ute i hagen. Alt har klart vinteren og ugresset er her fortsatt så etter jobb, middag og legging av unger, har jeg tilbrakt tiden med å bli kvitt ukruttet. I dag tenkte jeg at gubben kunne ta i et tak han og, og satte han i arbeid mens jeg sådde de siste sommerblomstene. Oppdraget var klart: luk vekk løvetann og skvallerkål. Gubben satte i gang mens jeg holdt på med mitt. Mitt neste prosjekt var å plante ut en liten sak som skal "spise" ugress, og da særlig skvallerkål, og da befant jeg meg i området der gubben luket siden det er et typisk problemområde. Tilfeldigvis tok jeg et lite blikk på hva han hadde dradd opp. Blant skvallerkål og løvetann lå det en bråte med andre planter med rot og jeg tok en ekstra titt. Han er åpenbart ingen gartner, for i haugen hans lå nesten alle prestekragene jeg sådde direkte i bedet høsten for to år siden og som endelig i år skulle få blomstre. Et lite sekund kjente jeg at jeg ble irritert, men så tenkte jeg at jeg hadde jo ergret meg over at plantene hadde hopet seg opp i en nokså uestetisk klump og at jeg jo uansett hadde tenkt å flytte noen av dem. Men det kunne jeg jo ikke si til gubben, så jeg sorterte ut prestekragene og plantet de ned der jeg vil ha de mens gubben sto der og så trist ut og jeg lot ham se trist ut ei stund før jeg innrømte at planen var å flytte småttisene. Da ble han lettet. Nå håper jeg bare at den noget røffe behandlingen ikke har gitt plantene varige mén. Og så håper jeg at gubben ikke nekter å være slave i hagen etter dagens eskapader.