Et av hageforsettene mine var å beskjære pent. Nå har jeg tatt for meg to av hagens ekstremt overvokste og gamle busker. En skjermleddved (Lonicera involucrata) og en sibirertebusk (Caragana arborescens). Ingen har vært stelt spesielt pent med de siste 20 årene og jeg har kviet meg litt for å ta fatt på oppgaven dels fordi de har skjermet for innsyn og vind men også rett og slett fordi de var så overgrodde at jeg aldri visste hvor jeg skulle begynne. Mang en gang har jeg stått med hagesaksa og klippet litt i luften for så å finne en annen mer trygg hagesyssel. Men her om dagen kvinnet jeg meg opp og tok hagesaksa fatt og begynte. Det hele endte med at jeg har beskjært mer eller mindre helt ned til bakken. Faktisk måtte jeg ta frem saga for å få jobben gjort, sibirertebuska hadde ekstremt tykke stammer som snodde seg bortetter en murkant.
Da er det bare å smøre seg med tålmodighet og se hva som skjer. I mellomtiden får jeg late som at ingen ser inn i hagen og at vinden ikke blåser. Beskjæring er brutalt men min erfaring er at det så absolutt lønner seg: forrige beskjæringsprosjekt var tre rognetrær/busker som ble kuttet 30-40 cm over bakken. De har kommet med nye skudd fra rota og er tette flotte nesten kulerunde busker som fortsatt blir beskjært hvert år for å beholde formen og fylden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar