Frø endelig i jorden!

Langt om lenge har jeg fått frøene i jorda. Litt stauder og litt sommerblomster, litt som kan spises og noe som er selvprodusert i fjor sommer. Lot villertene produsere noen frø og de ligger i jorda og har allerede spirt fint. Ringblomstfrø er jo superlett å få til, en og annen ringblomst fikk stå og produsere frø og det ble nok i massevis og alle ser så pene og friske ut. Spirt har de også! Men frø fra stokkrose det fikk jeg ikke til. De var bare noen rare knorker nedi posen og jeg kasta de og kjøpte heller frø til svarte stokkroser og fyllte i mange rosanyanser. Jeg elsker rosa! Prøver meg også på noen pene rosa rosa rosa revebjeller. En gang hadde jeg en hvit som fikk frø seg men plantene har til nå ikke fått blomst igjen. Kanskje dette blir sommeren med revebjeller? Jeg syns de er vakre og så minner de meg om engelske Cottage hager. Leste om en vakker cottagehage der potetene vokste i blomsterbedet mellom flotte overgrodde stauder og store rabarbra. Det er bare så lekkert og nyttig på en gang. Ungene syns også det er artig med ting som vokser som i tillegg kan spises så det blir definitivt en og annen potet i bedene. Skal straks og med en gang finne frem noen poteter til groing. Tror det blir de med en blå ring midt i det gule kjøttet. De er vakre! Mamma kaller de for begravelsespoteter fordi de har sørgebånd på.

Ute spirer det der snøen har gått og nok en gang blir det vår! Man skulle ikke tro at det kunne bli liv i hagen igjen etter så mye barfrost men det ser ut til at det har gått veldig bra med det som har dukket frem fra under snøen så langt. Men jeg må innrømme at jeg er litt i tvil om blodlønna har klart seg for den ser så puslete ut der den står i snø til knes. Midt oppi gleden over at det spirer og gror så har jeg også gledet meg over en sak som IKKE gror. I tre år har jeg prøvd å kvitte meg med en stygg oransje papaver som jeg IKKE vil ha, iallfall ikke der. Den er tidlig ute i hagen men nå ser jeg ikke tegn til den! Det er sikkert fryktelig stygt av meg å ta knekken på den med vilje men den irriterte meg så grenseløst. Mye mer enn løvetann og skvallerkål! Så det så!